Tromsø Modellflyklubb

Etter att det tidligere har vært posta her på forumet når æ har kjæsja, så tenkte æ at no må no æ poste når andre kræsje.
Att valget falt på Frode kom ikke som noen tilfeldighet.
Mannen lever å ånder jo for å se andre kræsje.
Det er det vell ingen som er uenig i. Alle vet jo hvordan han tyner nybegynnere og erfarne piloter til å prøve nye fly, og fly gammle fly lavere og hardere. Selv om ikke alt virker som det skal. Han vil ha kræsj... så lenge det ikke er han selv som kræsjer.

Iallefall, undertegnede har hatt en plan lenge... å legge seg ned å høg flire rått når Frode kræsja, rulle rundt å demonstrere voldsomt.
Men pga utviklingen da Frode kjærsja sitt helikopter ble det ikke til det.

Iallefall, over til Topic.

Frode har hatt noen feil på helikoptret sitt, og noen små ting har vært prøvd for å få dette rettet uten hell.
Så prøvde vi ny motaker, og ny sender. Satt opp heliet på nytt, og tut å kjør. Alt virket, helt til Frode ropte att heliet han ikke hadde balanseror.
Det endte jo som det måtte gå. Retti myra.

Det som nå skulle skje var: Jeg skulle legge meg ned på magen å råflire og hoie hvor latterlig det hele var.

Det som skjer er: Jeg skulle til å legge meg ned, ser på Frode som har ett merkelig blikk i øynene,(Mye værre en ifjor flyet hans ende på skauen) samt han hadde min radio i nevene. Tydelig sinna.
Jeg får berga radioen min, fra det jeg trodde der og da skulle bli dens siste time (det hadde sikkert ikke skjed men).
Jeg glemmer helt av att det var nå jeg skulle le og kose meg på hans bekostning. Jeg bærer radioen min inn i pitten, snur meg fo å gå å se på vraket til Frode. Det første som skjer, er at Frode sparker i heliet som ligger godt planta i myra.
Jeg ser på de 6-7 andre i pitten som helt diskret snur seg vekk å begynner å trykke på knapper på telefonen, radioen, telle bukseknapper osv osv for å prøve å "forvinne" i den lille folkemassen. De hadde skjønt noe jeg ikke helt hadde skjønt.
Mannen var sint.....
På vei ut til Frode for å se på vraket, kom fueltanken på 6dl i flott driv (faktisk i knife-edge om jeg ikke tar helt feil) i retning pitten og publikum.
Heldigvis var det ikke så mye futt i Frode att han klare å kaste den helt over sikerhetsgjerdet.
Men, kastet ble bedømt til 9 i karakter.
Frode røsket så opp modellen sin, og jeg ble stående igjen for å plukke smådeler.
Etter endt spasertur inn mot pitten ble helikoptret regelrett slengt ned i bakken for å ta en slags sjekk hva som var ødelagt. (Spørsmålet er jo om hvor mye som ble ødelagt ETTER selve impacten med moder myr)

Moralen er: Skal man le og gode seg av andre, må man og tåle att man selv kræsjer en modell i ny og ned. Slikt skjer. Selv de beste kræsjer, også pga tenkninsk svikt.

Konklusjon: Vi har fått nytt sikehetsgjerde som vil stoppe selv store farlige modeller i fri flukt. Men, dagens dobbel spørsmål er: Vil det stoppe rautende og sinna piloter i fri flukt?
Eller må det andre sikkerhetstiltak til?

Jeg fåreslår et : Smil og vær glad kurs.